Under andre verdenskrig måtte alle voksne personer (aldersgrense 15 år) bosatt i norske grenseområder ha et grenseboerbevis. Grenseboerbeviset var et slags pass for intern bruk i Norge; det var bevis på hvem du var og at du hadde lov til å oppholde deg i det området du ble kontrollert. I første omgang ble grenseboerbeviset innført for å kontrollere grensen mot Sverige.
Grenseboerbeviset var utstyrt med fotografi av innehaveren, samt innehaverens signatur, og med opplysning om yrke, fødselsdato og fødested. På kortet var det anmerket hvilke(t) politidistrikt(er) innehaveren hadde rett til å ferdes i. Det hadde tekst på norsk og tysk. Den tyske betegnelsen på beviset var «Grenzzonen-Bescheinigung». Grenseboerbevis ble utstedt av politimesteren eller lensmannen på hjemstedet.
Brettet for vanlig bruk var størrelsen på grenseboerbeviset (ca.): H=14,5 cm x B=10,5 cm.
På forsiden var trykket: Innehaveren av dette bevis skal alltid bære det på seg og på oppfordring forevise det for alle norske og tyske kontrollorganer. Grenseområde var vidt definert og omfattet også kysten. Det var to soner. I juni 1940 ble sone øst opprettet, som var områdene nær riksgrensen fra Grong i nord til Halden i syd, denne inkluderte Øymark og Rødenes.
På baksiden kunne det også markeres at innehaveren hadde rett til å passere grensen til Sverige. Dette ble av mange brukt etter krigen, her et hvor tillatelsen til å krysse grensen ble påført i september 45 og siste gang fornyet i mars 51.
For å få utstedt et grenseboerbevis måtta man fylle ut et skjema som ble beholdt på kontoret som utstedte beviset med en kopi av bildet som var på selve beviset. 
I albumet "Grenseboerbevis" har vi samlet mange bilder fra Grenseboerbevis fra vårt distrikt. De fleste bildene er fra fotograf Nils Uttersrud. De andre er kopiert fra skjemaene som var hos lensmannen. Nå legger vi bare ut foto av de som var født før 1920, senere vil vi legge ut de som var født etter 1920.
Deler av denne artikkel er hentet fra «Grenseboerbevis», Wikipedia, (besøkt 9. juni 2019).